Vårt konkurransesamfunn

Vårt konkurransesamfunn

Vårt samfunn er opptatt av konkurranse og det vil den nok alltid være. Vi mennesker har konkurrert i alle tider. De første olympiske leker ble arrangert 776 år f.Kr. Vi konkurrerer ikke bare i sport, men også i dagligdagse situasjoner. For eksempel konkurranse/kamp om ressurser, områder, status eller makt.

Hva er det som gjør så opptatt av å konkurrere? Det å konkurrere gir oss en sjanse til å oppnå status. Slik er det for eksempel i friidrett. Det blir kåret en første, andre og – tredjeplass. Media fokuserer nesten bare på førsteplassen og det er de som får mest status. Selv om andreplassen i lengde kun var 3 cm kortere enn førsteplassen, får ikke han/hun like mye oppmerksomhet. Når vi er mindre og ikke profesjonelle handler det mest om å slå sin egen rekord. Dette gir oss følelsen av at vi mestrer noe og vi vil fortsette å konkurrere. Når vi ikke forbedrer oss, blir vi ofte lei sporten. Da finner vi en ny konkurranse og gir den et forsøk.

Det å konkurrere er både positivt og negativt. Det skaper vinnere og tapere. Når vi tenker på en fotballkamp er det nesten like mange vinnere som tapere. I friidrett er det kun en vinner og opptil 30 tapere. De som ofte vinner tåler ikke å tape i det hele tatt. Dette knuser selvtilliten deres, og kan ødelegge mye. De blir ofte sure og vanskelige å snakke med. De er ikke vant til å tape og takler ikke situasjonen slik som de som alltid taper. Når tapere vinner kan dette få dem til å holde ut enda lenger. Selvtilliten og følelsen av at de mestrer noe får de til å fortsette.

Vi vil alle oppleve konkurranse flere ganger i livet. Vi konkurrerer om karakterer, kjøre fortest, ha kulest bil eller hus, makt, status eller i næringslivet. Livet er en stor konkurranse og vi kjemper for tilværelsen!

Viktige verdier i samfunnet

Nivå 3

Det finnes mange viktige verdier i samfunnet vårt. Velferd og frihet er viktige verdier. Velferd er en veldig viktig verdi i det norske samfunn. Det at Norge er en velferdsstat fører til mange goder. Verdiene i disse godene er viktig for oss nordmenn. Vi betaler skatt som skal sikre oss slike verdier. Når vi blir syke kommer vi på sykehus. Vi får pleie og ulike støtter. Er vi alvorlig syke og lenge borte fra jobben, får vi uføretrygd. Folk som ikke har jobb eller får muligheten til å jobbe får arbeidsledighetstrygd. Det er slike verdier som gjør det norske samfunn så sterkt og at vi har høyest levestandard i verden.

Verdien frihet er også en viktig del av det norske samfunn. Mange land trenger å bygge opp denne verdien. I Norge er det likestilling mellom menn og kvinner. Vi har like rettigheter og ingen har større verdi en andre. Vi kan si og mene hva vi vil uten å bli straffet. Det å si og mene hva man vil, er en stor verdi. I veldig mange land finnes det ikke slike verdier. Det er ikke likestilling mellom menn og kvinner, og kvinnene blir ofte undertrykt. Hvorfor er det slikt? Kvinner blir mishandlet og giftet bort. Ser de ikke verdien i kvinnene? De er jo også mennesker med like rettigheter som menn.

Håvamål – Strofe 76

Døyr fe;

døyr frendar;

døyr sjølv det same.

Men ordet om deg

aldri dør

vinn du eit gjetord gjevt

Jeg valgte storfe/vers 76. Denne strofen gjelder i dag også, og det var dette som skapte interesse. Jeg er ganske sikker på at denne strofen vil bli brukt i lang tid fremover. Dette verset forteller oss at dyr dør, venner dør, du selv dør, men ordet om deg dør aldri. Skaper du et godt rykte vil folk huske deg. Hjelper du andre og er hyggelig vil også folk huske deg. Det å være et godt medmenneske skaper et godt ord om deg, og det lever videre. Det å gjøre dårlige handlinger eller skape et dårlig rykte setter deg på den andre siden. Da finnes det ingen gode ord om deg; og det blir vanskeligere å bli husket.

Det er lurt å tenke på dette verset i hverdagen.

Så morsomt!

Så morsomt!

I en sommerferie for lenge siden skjedde det noe morsomt. Det var ikke særlig morsomt for meg, men de rundt meg fikk seg en god latter. Jeg gikk i tredje- eller fjerdeklasse, og sommerferien hadde nettopp startet. Foreldrene mine hadde kjøpt seg ny båt og den måtte testes. Jeg og broren min hadde fått oss en ring/rumperister, og den skulle også testes. Før vi fikk den nye båten, brukte vi jolla til slike aktiviteter. Den gikk ikke særlig fort, men det var gøy. Broren satt ofte nede i hullet og holdt seg godt fast. Han hadde ikke særlig stor fart, og han satt slik da vi prøvde den nye båten.

Da det var min tur, ville jeg tøffe meg for han. Jeg stod oppreist på ringen og ba foreldrene mine om å kjøre fortere. De gasset på og det endte med at jeg hang etter ringen i en hånd. Kroppen min skled langs vannoverflaten og det gjorde vondt. Jeg strevde med å få den andre hånda opp fra vannet. Jeg viste dem tegnet: tommel ned og da reduserte de farten. Da farten ble mindre, begynte kroppen min å synke lenger ned i vannet. Dette ga mer motstand og badebuksen min ble revet av. Jeg hang naken etter baderingen og alle i Hankøsundet kunne se meg.

Jeg slapp ringen og ble liggende i vannet. Jeg løsnet litt på redningsvesten og «brukte» den som en badeshorts. Broren min og foreldrene mine syntes dette var veldig morsomt og hjalp meg opp i båten. Haha, «så morsomt», tenkte jeg. Da vi kom i land, stod naboene på brygga. De hadde sett meg og lo veldig. Jeg gikk irritert og flau forbi dem og håpet på at de skulle glemme hendelsen fort.

Når jeg tenker tilbake, så var det egentlig en ganske morsom hendelse.

10 faktasetninger (178-189, Spenn) 

1.       Mange land har blitt definert som flerspråklige land. Dette er fordi de har flere offisielle språk. Disse språkene er likestilte.

2.       De fleste land er flerspråklige, fordi de har et minoritetsspråk i tillegg til det offisielle.

3.       I Canada snakker de engelsk og fransk. I Sveits snakker de tysk, fransk, italiensk og retoromansk. I Finland snakker de finsk og svensk. Norges offisielle minoritetsspråk er samisk.

4.       Siden samisk er et offisielt minoritetsspråk i Norge har barn rett til å få opplæring på samisk på skolen. De andre minoritetsspråkene har ikke slike rettigheter.

5.       I Norge får alle innvandrere tilbud om norsklæring.

6.       På skolen er det obligatorisk for alle innvandrere og samiske barn om å lære norsk.

7.       Det finnes mange definisjoner for hva flerspråklighet er. Mange tar i utgangspunkt i hvor godt du behersker språket.

8.       En flerspråkelig person er en person som kan bruke ulike språk i forskjellige situasjoner.

9.       De flerkulturelle miljøene påvirker hverandre og har påvirket norsk kultur.

10.   i 2004 var det 350 000 innvandrere i Norge. De behersker norsk i en varierende grad i det offentlige. Hjemme bruker de for det meste morsmålet sitt.

Et øye rødt

Vil Halim tilpasse seg det svenske samfunnet?

Eg har valt spørsmålet: vil Halim bli meir tilpassa det svenske samfunnet? Eg har valt dette spørsmålet, fordi eg synes det er eit veldig viktig spørsmål. Eg har ikkje lest så mykje enda, men eg skjønner at han ikkje vil bli svensk. Dette gjer meg nysgjerrig.

Hittil i boka får eg vite hendingar som han skriv i sin eigne bok. Dette er ei bok han fikk frå Dalanda. Dalanda er ei gammal dame som veit alt om arabaranes historie. Ho seier at arabarar ikkje er som andre svartingar. Dei er meir siviliserte. Halim hjelper ofte til i farens butikk. Butikken har alt mogleg og verkar veldig rotete. På kveldane prøver han å skrive i boka si. Dette synes han er vanskeleg. På skulen delar han klassekameratane inn i forskjellige grupper. Det er «sossevennane», «frikergjengen» og «dansefolka».

Vil Halim tilpasse seg det svenske samfunnet? Dette er spørsmålet eg skal ta for meg i dette innlegget. Hittil i boka er Halim veldig stolt av sin kultur. Det verkar som han ikkje vil miste sin kultur. På skulen blir han fortalt at det er blitt innført ei intergreringsplan. Alle utlendingar skal bli forandra til svenskar. Dette gjer han irritert. Seinare på dagen fortel han Dalanda om det han hadde hørt. Ho blir også irritert. Dette er eit teikn på at han ikkje vil bli svensk. Eg føler at han blir veldig påverka av Dalanda. Ho fortel mykje om kulturen hans. Dette gjer han stolt over å snakke arabisk. Det å vere arabisk verkar som det einaste som betyr mykje for han. Dette vil han ikkje miste. I samtalen snakkar dei om faren hans. Dalanda meiner at faren er intellektuell. Han er ein person som skiftar miljø og tilpassar seg det nye miljøet. På den måten ho seiar det, trur Halim at faren gjer noko dårleg. For å leggje ekstra vekt på kva faren har gjort feil, samanliknar ho faren med ein kamel.  Ho meinte at ingen av dei kunne lage ein revolusjon.

Eg føler at Halim ikkje kjem til å bli særlig tilpassa det svenske samfunnet. Dalanda påverkar han veldig mykje. Viss Dalanda ikkje hadde vore saman med Halim hadde det vore annleis. Då hadde han følgt farens veg.