Så morsomt!
I en sommerferie for lenge siden skjedde det noe morsomt. Det var ikke
særlig morsomt for meg, men de rundt meg fikk seg en god latter. Jeg gikk i
tredje- eller fjerdeklasse, og sommerferien hadde nettopp startet. Foreldrene
mine hadde kjøpt seg ny båt og den måtte testes. Jeg og broren min hadde fått
oss en ring/rumperister, og den skulle også testes. Før vi fikk den nye båten,
brukte vi jolla til slike aktiviteter. Den gikk ikke særlig fort, men det var
gøy. Broren satt ofte nede i hullet og holdt seg godt fast. Han hadde ikke
særlig stor fart, og han satt slik da vi prøvde den nye båten.
Da det var min tur, ville jeg tøffe meg for han. Jeg stod oppreist på
ringen og ba foreldrene mine om å kjøre fortere. De gasset på og det endte med
at jeg hang etter ringen i en hånd. Kroppen min skled langs vannoverflaten og
det gjorde vondt. Jeg strevde med å få den andre hånda opp fra vannet. Jeg
viste dem tegnet: tommel ned og da reduserte de farten. Da farten ble mindre,
begynte kroppen min å synke lenger ned i vannet. Dette ga mer motstand og
badebuksen min ble revet av. Jeg hang naken etter baderingen og alle i Hankøsundet
kunne se meg.
Jeg slapp ringen og ble liggende i vannet. Jeg løsnet litt på redningsvesten
og «brukte» den som en badeshorts. Broren min og foreldrene mine syntes dette
var veldig morsomt og hjalp meg opp i båten. Haha, «så morsomt», tenkte jeg. Da
vi kom i land, stod naboene på brygga. De hadde sett meg og lo veldig. Jeg gikk
irritert og flau forbi dem og håpet på at de skulle glemme hendelsen fort.
Når jeg tenker tilbake, så var det egentlig en ganske morsom hendelse.
